Norsk Lektorlag ble dannet høsten 1997 med det formål å bedre lektorenes lønns- og arbeidsvilkår. Norske lektorer har hatt en dårlig lønnsutvikling de siste 30 år sammenliknet med lærergrupper med kortere utdannelse. Sentrale lønnsoppgjør i offentlig sektor har tradisjonelt vært brukt som fordelingspolitisk virkemiddel. Det har betydd overveiende kronetillegg, noe våre medlemmer har tapt på. Fordelingspolitikk skal gjennomføres via skattesystemet slik at offentlige og private behandles likt.

Norges konkurranseevne bygger på kunnskap og kompetanse. Skal landet sikres en moderne kunnskapsskole, som også ivaretar dannelsesaspektet, er lektorene uunnværlige. Lektorenes kompetanse er verdifull også på en rekke områder utenfor skoleverket. Norsk Lektorlag vil derfor arbeide for at lektorer skal få økonomisk uttelling for lang utdannelse, høy faglig kompetanse, ansvar, samfunnsmessig betydning, innsats og erfaring.

Norsk Lektorlag er tilsluttet hovedorganisasjonen Akademikerne. Dette gir forhandlingsrett og mulighet til påvirkning gjennom samarbeid med de andre organisasjonene i Akademikerne. Norsk Lektorlag slutter seg til Akademikernes lønnspolitikk.

Innenfor lønnssystemer med større vekt på desentralisert lønnsdannelse og individuelle tillegg vil Norsk Lektorlag ta solidarisk ansvar for å sikre medlemmene en god lønnsutvikling, blant annet ved å benytte muligheten til å fremme krav om generelle tillegg.

Ved individuell lønnsfastsettelse skal krav om tillegg være basert på en omforent lønns- og personalpolitikk. Norsk Lektorlag arbeider for at det skal gjennomføres lønnssamtaler der den enkelte får anledning til å diskutere lønnsspørsmål og utviklingsmuligheter med arbeidsgiver.

Norsk Lektorlag vil arbeide for opprettelse av avansementsstillinger innen faglig-pedagogisk arbeid. Det vil sikre den faglige kvaliteten på undervisningen, og samtidig gi større spillerom ved lokale forhandlinger.

Norsk Lektorlag vil arbeide for å styrke organisasjonens lokale forhandlingskompetanse og utvikle gode tvisteløsninger.