Skolens hovedoppgave er formidling av kunnskaper og ferdigheter.
Godt faglig læringsarbeid skal stå sentralt på alle trinn, og er den beste vei til trivsel i skolen.
Skolen har en viktig dannelsesoppgave, formulert i den generelle delen av læreplanen, hvor konsentrasjon, nøyaktighet og utholdenhet er grunnleggende forutsetninger for å lykkes.
Skolens teorifag skal bygge på akademiske tradisjoner.
Lærestoff og undervisning skal være av en slik art at testing og vurdering av elevenes prestasjoner kan baseres på forutsigbarhet og objektivitet.

2 En nasjonal skole

Det er et statlig ansvar å sikre alle en fullverdig grunnopplæring, og skolens virksomhet skal bygge på felles nasjonale mål og standarder.
Undervisningstimetallet i hvert fag skal være forpliktende.
Skriftlige avgangsfag skal prinsipielt avsluttes med sentralt gitt eksamen med ekstern sensur på ungdomstrinnet og i videregående skole.
Både ungdomstrinnet og videregående skole skal avsluttes med muntlig eksamen. Denne prøven skal ha ekstern sensor og gi kandidaten anledning til å vise både bredde og dybde i sine faglige kunnskaper og ferdigheter.
Alle former for eksamen skal munne ut i en individuell vurdering, og må ikke gjennomføres på en slik måte at vurderingen av den individuelle prestasjon blir vanskeliggjort.
Det må utvikles nasjonale vurderingsstandarder for både eksamens- og standpunktkarakterer.
Nasjonale prøver bør være standardiserte slik at det faglige nivå kan kartlegges klassevis og skolevis. Komparative analyser bør kunne gjennomføres på kommune- og fylkesnivå.
Det er viktig at norsk skole holder god internasjonal standard, og at Norge deltar i internasjonale komparative studier av kvalitet i skolen.

3 Den profesjonelle lærer

Læreren skal forvalte våre kunnskapstradisjoner og pedagogiske innsikt, og være kulturformidler og oppdrager.
Den faglig og pedagogisk dyktige lærer, som er engasjert og profesjonell i sin yrkesutøvelse, er selve forutsetningen for en god skole. Bare solid faglig utdannelse muliggjør god faglig utvikling og fornyelse i skolen og hos den enkelte lærer.
Ved å tilrettelegge, tolke og forklare lærestoffet, og sette det inn i en større sammenheng, spiller læreren en avgjørende rolle i elevenes læringsprosess.
Læreren skal stimulere elevene til å yte sitt beste og til å lære seg god studieteknikk.
Det er lærerens oppgave og ansvar å fortolke og konkretisere læreplaner og velge den mest hensiktsmessige undervisningsmetode.
Bruk av IKT og andre pedagogiske verktøy må skje på fagenes premisser og styres av faglærer.

4 Skoleslagenes egenart

De ulike skoletrinn og skoleslag, fra barnetrinnet til fullført videregående skole, må få anledning til å utvikle sin egenart med hensyn til mål og arbeidsmåter.
De studiespesialiserende og yrkesfaglige programmene i den videregående skole må få utvikle sin egenart både innen teoretiske og praktiske fag og på den måten bidra til et variert skoletilbud.
Det er viktig at det både faglig og metodisk er tydelig progresjon i grunnopplæringen.
Det bør være karakterer i kjernefagene norsk, engelsk og matematikk fra 5. trinn, og i alle fag fra 8. trinn.
Bare de studiespesialiserende program, og utdanningsprogram for musikk, dans og drama og for idrettsfag skal gi generell studiekompetanse.
Samarbeidet mellom studiespesialiserende utdanningsprogram og høyere utdanningsinstitusjoner må styrkes og utvikles.
Det skal være anledning til å innføre organisatorisk differensiering på alle trinn i tilfeller der dette er pedagogisk hensiktsmessig som ledd i tilpasset opplæring.

5 Gode rammebetingelser

Staten og skoleeier har sammen et overordnet ansvar for å sikre opplæringens kvalitet.
Det er et statlig ansvar at skolen får de nødvendige ressurser og drives i overensstemmelse med lover og forskrifter.
Privatskoler, friskoler samt andre opplæringstilbud kan være positivt som supplement og korrektiv til den offentlige skole.
Det er skoleeiers ansvar at undervisningen foregår i hensiktsmessige lokaler og i grupper som har riktig størrelse ut fra pedagogiske vurderinger.
Det er en hovedoppgave for skoleledelsen å rekruttere og beholde et høyt kvalifisert undervisningspersonale.
Skoleledelsens viktigste oppgave er å legge forholdene slik til rette at hver enkelt lærer får anledning til å yte sitt beste, individuelt og gjennom samarbeid med kolleger, og at arbeidsmiljølovgivningen etterleves.
Rektor og annen pedagogisk ledelse skal ha skolefaglig og pedagogisk bakgrunn, skal være profesjonell og skal ansettes på åremål.

6 Sikring av kompetanse

Det skal være strenge opptakskrav til all lærerutdanning.
Andelen av lærere med lektorkompetanse/mastergrad må øke på alle trinn i skolen.
Krav til undervisningskompetanse på de forskjellige trinn må forskriftsfestes.
All lærerutdanning skal vurderes jevnlig gjennom et nasjonalt kvalitetssikringssystem.
Fra 5. trinn i grunnskolen skal lærerne ha fagutdanning i de fag de underviser i.
Fra 8. trinn skal lærerne ha minst 1 års utdanning i sine undervisningsfag.
På ungdomstrinnet skal alle skoler normalt ha lærere med lektorkompetanse i de
sentrale fag.
I studiespesialiserende program bør samtlige lærere ha utdanning på hovedfags- eller masternivå.
Lærerne må gjennom jevnlig opplæring sikres best mulig vurderingskompetanse.
Etterutdanning, betalt av arbeidsgiver, på relevant og faglig tilfredsstillende nivå, må sikres alle.
Alle må i løpet av sin yrkesaktive karriere gis anledning til videreutdanning, deriblant i form av studieperioder av lengre varighet og på minst et halvt år.

7 En demokratisk og åpen skole

Autoritære maktforhold i skolesamfunnet må motarbeides.
Det pedagogiske personalet på hver enkelt skole må sikres reell innflytelse over egen skoles drift og utvikling.
Alle ansatte i skolen bør oppmuntres til å delta i en kontinuerlig og fordomsfri debatt om skolens innhold og drift, lokalt og nasjonalt.
Personvern og personlig integritet må ivaretas både for personale og elever.
Det skal være åpenhet for allmennheten om hver enkelt skoles daglige drift, indre prosesser, planer, lærerkompetanse, resultater og eksterne kontakter.