Norsk Lektorlag er en fagforening for lektorer med hovedfag eller mastergrad og for lektor- og mastergradsstudenter. NLL er medlem i hovedorganisasjonen Akademikerne, som organiserer de lengst utdannede innen hver samfunnssektor.
Norsk Lektorlag organiserer lektorer med hovedfag eller mastergrad fra universiteter og høyskoler. Vårt naturlige rekrutteringsgrunnlag er de som underviser i grunnskolen og den videregående skolen. Men vi har også som oppgave å gi et adekvat fagforeningstilbud til alle med hovedfag/mastergrad som arbeider i offentlig og privat sektor, og vi vil ivareta deres interesser når det gjelder lønns- og arbeidsforhold.
NLL ønsker hovedfags-/mastergradsstudenter og studenter innenfor universitetenes lektorprogrammer velkommen som medlemmer.
NLL har også pensjonistmedlemmer og har dannet en egen seniorgruppe.
NORSK LEKTORLAG TAR ELEVER OG UNDERVISNING PÅ ALVOR
I løpet av de siste 25 årene har norsk skole gjennomgått store forandringer.
Yrkesfaglige studieretninger og allmennfaglig studieretning har blitt forsøkt ”harmonisert”. Resultatet er at verdifulle tradisjoner i hvert av de tidligere skoleslag er svekket. Elever på allmennfaglig studieretning har fått et dårligere teoritilbud, og elevene på yrkesfaglige studieretninger har fått mindre tid til praktisk opplæring.
Mange elever blir ikke tilbudt undervisning i samsvar med deres evner, men ut fra en idé om at alle kan prestere det samme. Norsk Lektorlag vil støtte en utvikling som gjør en mer individuelt tilpasset opplæring mulig.
Norsk Lektorlag vil også støtte tiltak som kan styrke det faglige nivået i ulike studieretninger på en slik måte at fagenes egenart beholdes. Vi ønsker en skole med et bredt faglig spekter av høy kvalitet i alle studieretninger, ikke en skole med ett ensartet og ”harmonisert” tilbud.
SKOLE OG KVALITET
Internasjonale undersøkelser viser at norsk skole oppnår middelmådige og til dels svært dårlige resultater, og ved universiteter og høyskoler er det høy strykprosent. Dette viser at kvaliteten i norsk skole er svekket. Dessuten er kravene til generell studiekompetanse etter alt å dømme for lave. Verken den enkelte elev eller høyskoler/universitet er tjent med at systemet forleder unge til å starte på studier de ikke har grunnlag for å mestre.
Mye tyder på at de siste årenes skoleutvikling og generelle samfunnsutvikling har ført til at mange elever ikke stimuleres godt nok til å strekke seg mot høyere faglige mål. For å utvikle en god skole vil Norsk Lektorlag arbeide for:
• styrking av fagenes egenart på alle studieretninger
• større innslag av organisatorisk differensiering av undervisningen
• økt antall undervisningstimer til 32 timer pr uke for å styrke studieretningsfagene
Videre vil NLL bedre kvaliteten ved å styrke eksamensordningene. De skal
sikre nasjonal standard, rettssikkerhet og objektiv vurdering av den enkelte elev. NLL mener at sentralgitt eksamen i alle skriftlige avslutningsfag er viktig for å sikre den faglige kvaliteten i undervisningen.
Norsk Lektorlag vil arbeide for en faglig styrt bruk av informasjonsteknologi i skolen, for eksempel ved å utnytte de mulighetene dette gir i forhold til inter-nasjonalisering. I tillegg vil vi arbeide for å styrke IKT som studieretningsfag, men stiller oss kritiske til en IKT-satsing uten tilstrekkelige ressurser.
LÆRERE OG UTDANNING
Foreldre og et tverrpolitisk miljø uttrykker i større grad enn før uro over lærernes faglige kvalifikasjoner. Norsk Lektorlag forstår denne bekymringen og mener det er en nær sammenheng mellom lærerens faglig kompetanse og dyktighet i klasserommet. Man får ingen god skole uten godt utdannede lærere, og høy faglig kompetanse er en nødvendig forutsetning for å inspirere til læring. Lektorene har fra sitt studium erfaring med å bearbeide store informasjonsmengder. Lærestoffet hentes i dag i økende grad fra vekslende kilder, ofte internett. Lektorer, med trening i systematisk og analytisk kildearbeid, vil kunne gi elevene best veiledning.
Derfor bør det legges vekt på å rekruttere lektorer ved ansettelse i skolen, spesielt i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag. Norsk Lektorlag mener at flest mulig av skolens fag bør være dekket av flere enn én lektor med hovedfag i faget. Vi vil også arbeide for at lektorer skal ha fortrinnsrett til undervisning på videregående kurs.
Det som skjer i klasserommet, er det viktigste som skjer i skolen. Den gode lærer kan sitt fag og evner å inspirere og motivere elevene. Pisa-undersøkelsene bekrefter at lærerens faglige kompetanse, engasjement og evne til lederskap i klassen er avgjørende for et godt læringsresultat. Å ta elevene på alvor innebærer å gi dem et undervisningstilbud som stiller faglige krav. Elevene ønsker å bli målt ut fra sine faglige kvalifikasjoner og ikke ut fra diffuse vurderingskriterier som ikke kommer til uttrykk på vitnemålet.
Norsk Lektorlag vil føre en konsekvent kamp for å verne om kravet til dokumentert undervisningskompetanse og kjempe mot all bruk av ufaglært arbeidskraft. Det har liten hensikt å snakke om et likeverdig skoletilbud så lenge lærere uten fagkunnskap underviser i skolen.
Etterutdanning av lærere må styrkes betraktelig og bli en fast del av undervisningspersonalets arbeidsår. Etterutdanningstilbudet til lektorer må ikke ligge under det faglige nivået de har i sin utdannelse, og må være i samsvar med deres behov og interesser.
LESEPLIKT OG ARBEIDSTID
Norsk Lektorlag har som prioritert oppgave å bevare systemet med differensiert leseplikt. Dette er nødvendig for å sikre forutsigbar og forsvarlig arbeidsbelastning for den enkelte lærer.
Norsk Lektorlag vil arbeide for oversiktlige og enkle arbeidstidsavtaler som ivaretar behovet for skjermet tid til for- og etterarbeid, og hindrer unødig byråkratisering av fastsettelsen av den enkeltes arbeidsplan. Dersom en arbeidstaker ikke forstår sin egen arbeidsplan, har vi et demokratisk problem.
REFORMER OG SKOLEDEMOKRATI
Skolens tidligere demokratiske strukturer er erstattet med maktstrukturer. I det politiske hastverket med å gjennomføre skolereformene på 90-tallet ble lærernes stemme overhørt, deres vurderinger overprøvd og deres bekymringer avvist.
Skjerpede krav til dokumentasjon har ført til hensiktsløse møter, rapporteringsplikt og et skjemavelde som tar for mye av undervisningspersonalets arbeidstid. Norsk Lektorlag mener at godt læringsarbeid springer ut av selvvalgt samarbeid og ikke byråkratiske ordninger som hemmer kreativitet og arbeidslyst. NLL vil ikke finne seg i at lærere blir pålagt stadig nye oppgaver uten kompensasjon.
En hovedoppgave for Norsk Lektorlag er å få myndighetene til å forstå at dagens system og tenkesett er uhensiktsmessig. Det bør lyttes til ”grasrota” når fremtidens skole skal planlegges.
ADMINISTRATIVE STILLINGER I SKOLEN
Det er i dag mangel på godt kvalifiserte ledere i skoleverket.
De administrative stillingene er lønnet uavhengig av utdannelse. Dette lønnssystemet fører til at jo lavere utdannelse og dermed lavere lønn en lærer har, jo større er motivasjonen til å søke administrative stillinger. Men pedagogiske ledere i skolen bør i prinsippet ikke ha svakere faglig kompetanse enn dem de er satt til å lede. Norsk Lektorlag ønsker ordninger som gjør det lønnsmessig attraktivt for lektorer å gå inn i lederstillinger.
Presset på rektors stilling som arbeidsgivers representant i skolen og rektors reduserte leseplikt har fjernet mange rektorer fra skolens daglige virksomhet. Rektorenes posisjon som talsmenn for egen skole og for lærerne er svekket. Dette ser vi på som en uheldig utvikling. Norsk Lektorlag går inn for at rektors rolle som arbeidsgiver skal tillegges mindre vekt. Rektors instruks må endres slik at skolens faglig-pedagogiske leder igjen blir kjent med skolehverdagen. En større del av det administrative arbeidet i skolen bør overtas av spesialisert personale.
LØNN
Offentlig ansatte akademikeres lønn har i lang tid vært betydelig lavere enn i privat sektor. Dette skyldes i stor grad de sentrale oppgjørene som tradisjonelt har vært brukt som fordelingspolitisk virkemiddel, både ved å gi generelle tillegg som kronetillegg og ved prioritering av lavtlønnsgrupper i justeringsoppgjørene.
Norsk Lektorlag vil gi arbeidet med å forbedre lektorenes lønn høyeste prioritet. NLL vil at lektorer skal få økonomisk uttelling for lang utdannelse, høy faglig kompetanse, ansvar, yrkets samfunnsmessige betydning, innsats og erfaring. Dette vil være med å sikre skolen godt kvalifisert arbeidskraft, ikke minst innen realfagene hvor mangelen på lektorer i matematikk og fysikk snart vil bli prekær. En liknende utvikling sees også når det gjelder fremmedspråklærere. Lektorenes kompetanse er verdifull også i mange sektorer utenfor skoleverket.
Norsk Lektorlag vil bedre lektorenes lønnsvilkår gjennom et solidarisk ansvar for medlemmenes lønnsutvikling. Norges konkurranseevne bygger på kunnskap og kompetanse. Lektorene er uunnværlige for å sikre landet en moderne kunnskapsskole. Høy faglig kompetanse skal derfor lønnes høyt. Kun en lønnsmessig attraktiv skole kan sikre kvalifisert akademisk arbeidskraft.
Norsk Lektorlag vil se det solidariske ansvaret for medlemmenes lønnsutvikling både i et kortere og lengre perspektiv. Dersom det er mulig å løfte en lektorgruppe lønnsmessig, for eksempel matematikklektorer og fremmedspråklektorer, skal dette gjøres. Over tid vil dette også resultere i et løft for andre lektorgrupper.
Norsk Lektorlag ønsker primært en egen tariffavtale for medlemmer av Akademikerne. Det innebærer en mer dynamisk lønnspolitikk og større lokal autonomi for den enkelte fagforening. For NLL betyr det
- gode muligheter til å utnytte den fleksibiliteten som en slik tariffavtale representerer
- mulighet til fordeling av midlene mellom generelle tillegg og individuelle tillegg
- mulighet for fristilling fra de øvrige lærerorganisasjonene under forhandlingene
Norsk Lektorlag arbeider dessuten for opprettelse av avansementsstillinger innen faglig-pedagogisk arbeid. Det vil sikre den faglige kvaliteten på undervisningen og samtidig gi større spillerom ved lokale forhandlinger. Fagseksjonsarbeid, samlingsstyrerfunksjon, kontakt med grunnskolen og med universiteter/høyskoler osv tenkes lagt til de nye stillingskategoriene. Lektorer er best egnet til å ivareta denne kontakten, som er i tråd med intensjonen i reformen Kunnskapsløftet.
Dersom Norge skal sikres en grunnutdanning på høyt internasjonalt nivå, må den offentlige skolen bli en langt mer attraktiv arbeidsplass både lønnsmessig og med hensyn til karrieremuligheter innen faglig-pedagogsk arbeid enn den er i dag.
AKADEMIKERNE
Norsk Lektorlag er medlem av hovedorganisasjonen Akademikerne. I Akademikerne har NLLs skolepolitiske, fagligpedagogiske og lønnspolitiske mål bred støtte. NLL vil kunne få betydelig forhandlingsmakt ved å alliere seg med undervisningsgruppene i andre Akademikerorganisasjoner, og mener at dette vil ha stor betydning i kampen for høyere lønn for lektorer. NLL vil selvfølgelig også søke samarbeid med andre lærerorganisasjoner når det er naturlig.
Det er viktig for en organisasjon å profilere seg med sin spesialkompetanse. Et eksempel på dette er Legeforeningens evne til profilering og vellykkede lønnskamp de senere årene. Norsk Lektorlag vil drive et fagforeningsarbeid som profilerer NLL som det naturlige alternativ til de lærerorganisasjoner der lektorene utgjør et svært lite mindretall.
Norsk Lektorlag er i ferd med å bli en av de mellomstore organisasjonene i Akademikerne. Lektorer bør nå ikke nøle med å melde seg inn i NLL. Jo flere vi er, jo bedre representasjon får vi i Akademikernes organer.
ORGANISERING AV LOKALLAG OG FYLKESLAG I NORSK LEKTORLAG
Norsk Lektorlag er representert i alle landets fylker. NLL arbeider etter nærhetsprinsippet: Problemer skal først søkes løst på lokallagsnivå, deretter på fylkesnivå, før de sendes til Norsk Lektorlag sentralt. Vi er en demokratisk organisasjon med møterett for alle på fylkeslagenes årsmøte og Landsmøtet. Vi tror en slik struktur vil skape et aktivt organisasjonsmiljø og utvikle et godt og aktivt miljø i organisasjonen. Deler av fagforeningskontingenten tilfaller fylkeslagene.
MEDLEMSFORDELER
Forsikringer og banktjenester
Norsk Lektorlag har sammen med de andre fagforeningene i Akademikerne inngått en avtale med DnB NOR-konsernet om et bredt spekter av kollektive forsikringsordninger og banktjenester for sine medlemmer, og er svært godt fornøyd med samarbeidet med DnB NOR.
Våre forsikringer hos DnB NOR/Vital dekker alt våre medlemmer og deres familier trenger av forsikringer. Ingen av våre forsikringer er obligatoriske. Avtalene følger kalenderåret, og premien betales direkte til Vital.
Norsk Lektorlag tilbyr også forsikringer tilpasset studentenes behov for hjemforsikring, reiseforsikring og ulykkesforsikring. Disse kan kjøpes som ”pakker” tilpasset innenlandsstudenter og utenlandsstudenter. Prisene er tilpasset studentenes økonomi. Studenter bør dessuten merke seg Norsk Lektorlags uføreforsikringer, som er svært rimelige for de yngste av foreningens medlemmer.
Bankavtalen gir medlemmene tilgang til gratis rådgivning og gunstige betingelser. Du får rabatt på bankens fordelsprogrammer, Total, Total Pluss og Saga, som igjen er nøkkelen til spesialrente på bolig-, hytte- og billån, reduserte gebyrer og en rekke servicetjenester.
Avtalen med DnB NOR omfatter også et gunstig tilbud på banktjenester i Postbanken, som også er en del av DnB NOR-konsernet. Det ivaretar spesielt interessene til de av våre medlemmer som foretrekker enkelhet kombinert med rimelige banktjenester.
DnB NOR-konsernet med Vital og Postbanken legger stor vekt på tilgjengelighet og god service til våre medlemmer. De har derfor etablert et enkelt og effektivt betjeningskonsept, ”Medlemsrådgiveren”, som nås på telefon 04700. Der er man sikret kvalifisert rådgiving innen hele spekteret av banktjenester og forsikringer. Enklere kan det ikke bli!
Les mer på Norsk Lektorlags nettsider - www.norsklektorlag.no - under Medlemsfordeler, hvor du finner en enkel oversikt over foreningens forsikringstilbud og banktjenester.
Medlemsblad
Lektorbladet er Norsk Lektorlags magasin for fag, skole og utdanning. Det er et viktig bidrag til kommunikasjon og identitetsskapende kontakt mellom ledelsen og hvert enkelt medlem.
Norsk Lektorlags nettsider: www.norsklektorlag.no
Nettsidene er alltid oppdatert på skolerelaterte saker og er en viktig informasjonskilde for alle med interesse for siste nytt på skolefronten. Her finner man også all nødvendig informasjon om Norsk Lektorlag.
Juridisk bistand
I tillegg til å yte medlemmene gratis bistand i saker som gjelder arbeidsforhold, får medlemmene også en gratis konsultasjonstime i private saker og rabatterte priser på eventuell videre saksbehandling i disse sakene.
Bensinkort
Gjennom Norsk Lektorlags avtale med Statoil får medlemmene 30 øre rabatt på den til enhver tid gjeldende pumpepris.
OM KONTINGENT OG LØNNSTREKK
Kontingenten til Norsk Lektorlag skal betales ved månedlige lønnstrekk til NLLs konto. Norsk Lektorlags sekretariat informerer arbeidsgivernes lønnsavdelinger om medlemmenes lønnstrekk. Innmeldingsskjemaet gir oss de opplysningene vi trenger om nye medlemmer. Det kan imidlertid være lurt selv å informere arbeidsgiver om at lønnstrekket til den fagforeningen en forlater ved inntreden i NLL, skal opphøre, da arbeidsgiver kun kan foreta lønnstrekk til en fagforening.
Medlemskontingenten er:
1 % av brutto månedslønn, med tak som vedtas av NLLs Landsmøte. Taket er for tiden 390 kr.
Halv kontingent de to første yrkesaktive årene.
Studenter: gratis, pensjonister: 20 kr. pr måned.
Medlemmer uten normal arbeidsinntekt, bl.a. medlemmer i ulønnet permisjon: 50 kr. per måned.
REGISTRERING AV MEDLEMSKAP
Ved innmelding i Norsk Lektorlag vil vi praktisere følgende ordning: Er innmeldingen poststemplet før den 15. i en måned, vil medlemmet være registrert fra og med den første i den påfølgende måneden. Innmeldinger poststemplet fra og med den 15. i hver måned vil først bli registrert etter ytterligere en måned. Trekk av kontingent blir iverksatt i den måneden innmeldingen er registrert.
Det er viktig å melde seg ut av nåværende fagforening så snart beslutning om overgang til Norsk Lektorlag er tatt, slik at tidligere medlemskap er avsluttet pr registreringsdato for medlemskap i Norsk Lektorlag.
FORSIKRINGER VED OVERGANG TIL NY FAGFORENING
Det kan være greit å huske at frivillige, kollektive forsikringer løper ut kalenderåret slik at en vil ha god tid til å skifte forsikringer ved overgang til ny fagforening. Potensielle medlemmer som er usikre på om helseerklæring for ny gruppelivsforsikring vil bli godkjent av Vital, bør ta kontakt med NLLs forsikringsansvarlige for veiledning, telefon 23 32 79 94.
Det er altså ingen grunn til å vegre seg for å bytte fagforening på grunn av skifte av forsikringsselskap. Ring Akademikerforeningenes egen veiledningstjeneste, ”Medlemsrådgiveren”, telefonnummer 04700, og du vil få hjelp og svar på alt du måtte lure på.
Sekretariatet
Keysers gate 5, 0165 Oslo
Telefonnr.: 23 32 79 94
Faksnr.: 23 32 79 90
E-post: sekretariatet@norsklektorlag.no
Internettsider: www.norsklektorlag.no
Leders mobiltelefon: 913 27 691
Generalsekretærs mobiltelefon: 481 71 611
VELKOMMEN SOM MEDLEM I NORSK LEKTORLAG
